Nøkkelhullet – en liten oppklaring

Nå har jo nøkkelhullet kommet på banen for fullt. Det er vel ingen som har unngått å få med seg det. De fleste har kanskje også fått med seg at det allerede har vært opphav til debatt og utsatt for kritikk.

Hva betyr egentlig nøkkelhullet?

Jo det betyr vel at alt som har merket på seg er sunt og også kanskje sunnets? Eller er det akkurat sånn? Jeg skal innrømme at jeg var litt forvirret selv.

Nøkkelhullmerkede matvarer inneholder altså mindre fett, sukker og salt, og mer fiber enn andre matvarer av samme type. Formålet er altså å gjører det enklere for oss som forbrukere i en travel hverdag å velge sunnere alternativer. Det kan være ganske så vanskelig å orientere seg når du leser all informasjonen som finnes på matvarene, når du først står der litt stressa og sliten i butikken. Nøkkelhullet skal derfor være et enkelt redskap som alle kan forstå, som skal hjelpe oss i å velge sunnere.

Hvorfor kan det være forvirrende?

Et så ”enkelt” merke burde da være ganske enkelt og rett frem å forstå? Det er ihvrtfall hensikten!

For det som er vikyig å bemerke seg er at nøkkelhullmerkede matvarer er sunnere enn andre matvarer av samme type, altså i sin kategori. Det vil si at de har sammenlignet matvarer innenfor samme matvaregruppe.

Også kommer forvirringen: er det altså sånn at det bare trenger å være sunnest innenfor sin kategori, så får det merket? Ta frossen pizza – er det sånn at alle er usunne, men den minst usunne får merket?

Nei, sånn er det ikke!

En oppklaring:

For å i det hele tatt få nøkkelhullet må matvaren oppfylle en rekke krav. Det gis spesifikke kriterier for de ulike gruppenes innhold av:

  • Mengde fett (maksimum)
  • Hvilken type fett (maksimumsgrenser for innhold av mettede fettsyrer)
  • Mengde sukker, sukkerarter totalt og renfremstilte sukkerarter (maksimum)
  • Salt, dvs. innhold av natrium (maksimum)
  • Kostfiber (minimum)

Dette er matvarer som er viktige i et vanlig sunt kosthold og som kan få Nøkkelhullet:

  • Meieriprodukter (melk, yoghurt, ost)
  • Margariner og oljer
  • Kjøtt, fisk og produkter av disse
  • Ferdigretter (middager, paier/pizzaer, smørbrød/wraps, supper)
  • Frukt, bær, poteter, grønnsaker
  • Brød- og andre kornvarer (knekkebrød, kornblandinger, pasta, mel, grøt)
  • Vegetabilske produkter med samme bruksområde som meieriprodukter og kjøttprodukter (havre-, soya- og risdrikker, quorn, soya, tofu, vegetabilske posteier, hummus)

Merkeordningen inkluderer ikke matvaregrupper som inneholder mye fett, salt eller sukker og/eller lite næringsstoffer. Matvarer som inneholder søtstoffer kan heller ikke merkes med Nøkkelhullet.

Så når det gjelder for eksempel pizza da (Pizza Grandiosa er vel den som har fått mest oppmerksomhet i det siste), så er det sånn at den ikke kun har fått merke fordi den er mins usunn sammenlignet med de andre pizzaene, men fordi den tilfredsstiller kravene om innehold av en viss mengde frukt og grønt (minst 25 g per 100 g) og at høyst 30 prosent av energiinnholdet kan komme fra fett. Retten skal inneholde minst 250 kcal per porsjon. I tillegg skal den ha mindre tilsatt sukker (høyst 3 g per 100 g) og natrium (høyst 0,5 g per 100 g). Deigen skal i tillegg inneholde en viss mengde fullkorn.

Om merket likevel kan virke missvisende, og om det gir lite informasjon til oss som forbrukere om hva varen faktisk inneholder av sukker, fett, salt og fiber kan jo fortsatt diskuteres.

Jeg synes det er flott at vi har fått et sunnhetsmerke, og at det er ett steg i riktig retning mot gode tiltak for befolkningen. Det er viktig med tiltak slik at vi lett kan få hjelp til å velge sunnere og leve ett sunnere liv. Hvor mye forkunnskap om kosthold det trengs for at det skal virke velfungerende gjenstår å se…..

Hva synes du?

Posted in Fine Fakta | Tagged , , , , , | Leave a comment

Nå skjer det saker og ting….

Etter laaangt fravær fra bloggen (pga sykdom og eksamener), kommer det til å bli litt aktivitet her igjen i tiden fremover!

Denne uken skal jeg på temadag om tilsetningsstoffer i regi av Teknologisk Matforum, og fitness-fagdag på NIH. Håper derfor å lære masse nytt og få masse nyttig, oppdatert informasjon innen kosthold og trening som jeg kan dele med dere!

Nå går det mot vår og lysere tider – håper jeg kan informere og inspirere litt i den deilige tiden vi har foran oss nå.

Posted in Diverse | 1 Comment

De ny kostholdsrådene

På mandag denne uken (31.01.2011) landserte Helsedirektoratet for første gang de endelige nye kostholdsrådene, utarbeidet av Nasjonalt råd for ernæring.  Rapporten  heter «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer»  og er grunnlaget for myndighetenes nye kostråd til befolkningen.

Hva er nytt og anderledes?

Hvis du er kjent med de ”gamle” anbefalingene er det mye av det samme som fortsatt anbefales, men noen endriger og justeringer er gjort.

Inntil nå har nemlig kostrådene i stor grad hatt utgangspunkt i næringsstoffer og deres effekt på helse. I stedet for kun å se på de enkelte næringsstoffene som vitaminer, mineraler og fettstoffer, har ekspertene nå sett på sammenhengen mellom matvarer og helse. Dermed er de nye kostrådene mer konkrete enn de tidligere rådene og sier mer om hvilke mengder som anbefales av for eksempel fisk, kjøtt, grønnsaker, frukt og fullkorn. De har tidligere vært veldig forsiktige, så det er veldig fint at de nå kommr med mer detaljerte råd med både hva slags matvare og hvor mye som anbefales.

Her er  de ti ”Nøkkelrådene” for et sunt kosthold:

  • Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
  • Spis grove kornprodukter hver dag.
  • La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.
  • Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg.
  • Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.
  • Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.
  • Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten.
  • Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.
  • Velg vann som tørstedrikk.
  • Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet.

Noen av ”nyhetene” er:

-          Mer spesifikke anbefalinger (mengde)

-          Poteten er ikke lenger en av fem om dagen (men anbefales fortsatt!)

-          Bær er nå spesifisert som inkluderende i fem om dagen.

-          Av de fem porsjonene grønnsaker, frukt og bær sier man nå 50/50 grønnsaker/frukt og bær (før sa man tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt).

-          Spis mindre rødt kjøtt (svinekjøtt regnes også i denne gruppen nå, sammen med storfe og sau)

-          Det oppfordres til å spise nøtter og frø (men ikke som en av fem om dagen)

-          Daglig inntak av magre meieriprodukter

-          Velg nøkkelhullsmerkede varer

Målet med kostrådene er at folk flest skal ha et godt grunnlag for å sette sammen et kosthold som kan forebygge kroniske sykdommer (som hjerte-karsykdommer, noen kreftformer, type 2-diabetes, overvekt og fedme). Kostrådene kan praktiseres og innpasses i et norsk kosthold på ulik måte basert på den enkeltes ønsker og valg. De tar utgangspunkt i matvarer og en matkultur som er vanlig i Norge og hensikten er at de skal prøve å ivareta matglede og matens viktige sosiale betydning.

Det er altså viktig å merke seg at de nye nasjonale kostrådene er utarbeidett for å forebygge kroniske sykdommer hos friske voksne. De er derfor ikke rene slankeråd eller råd tilpasset grupper som lider av kroniske sykdommer, men befolkningen som helhet for at flertallet skal unngå kroniske lidelser.

Bakgrunn for rådene

Bak hver av nøkkelrådene ligger det solid internasjonal dokumentasjon om sammenhengen mellom mat og kroniske sykdommer. Det er et unikt og svært grundig vitenskapelig arbeid som ligger bak kostrådsrapporten.

Nasjonalt råd for ernæring har lagt vekt på at den skal være systematisk og uavhengig, og at prosessen som har ledet fram til rådene skulle være åpen, har leder av Nasjonalt råd for ernæring, Haakon E. Meyer, opplyst. Alle som har ønsket det har derfor hatt muligheter for å komme med innspill. Det har kommt over 100 ulike skriftelige innspill, som har blir gått igjennom og bearbeidet før rapporten ble ferdigstilt.

Hvorfor nye kostråd?

De nye rådene ligner veldig på dem som har vært og det er ikke mange store forskjeller fra tidligere råd. Selv om de nye kostholdsrådene inneholder noe nytt, er hovedbudskapet det samme: Grove kornprodukter, magert kjøtt, vann, lite fett og sukker, mye fisk, frukt og grønnsaker.

Det er likevel bra og viktig at det har vært gjort en systematisk gjennomgang av vitenskapen som har liggi til grunn for kostrådene – og som også bygger opp under det som tidligere har blitt anbefalt. I  jungelen av informasjon og markedsføringskrefter er det viktig å ha tilgang på vitenskapelige baserte og allmengyldige råd.

Så den neste utfordringen til Helsedirektoratet, og oss ernæringsfysiologer, er hvordan vi på best mulig måte kan nå fem med disse rådene….

Er du interessert og nysgjerrig på de nye kostråene finner du en kortfattet og ”lettlest” oppsummering her. (Her kan du også laste ned rapporten i sin helhet).

Posted in Fine Fakta | Tagged , , , | Leave a comment

Når sunnhet gjør syk…

Man kan faktisk bli syk av å være for sunn!

Spis mer grønnsaker, mindre sukker og fett, spesiellt det usunne fettet – men for all del, det sunne fettet er helt essensielt!  Unngå for mye rødt kjøtt, karbohydrater og tilsetningsstoffer. Spis økologisk, fem om dagen og drikk masse vann! Rådene om et sunt liv er uendelige. Jeg selv, blandt mange, er en av de som ønsker å leve sundt og ha en god helse. Jeg er ikke ekstrem, og på ingen måte besatt, men hvor går egentlig grensen? For det er faktisk mulig å være sykelig opptatt av å spise sunt!

For noen tar tankene om å leve sundt og spise ”riktig” helt overhånd og fører til tvangstanker. All oppmerksomheten rundt sunn og usunn mat kan faktisk få negative konsekvenser. Spesielt unge, resurssterke jenter står i fare får å bli så opptatt av å være sunne at de faktisk blir syke. Dette kalles ortoreksi og er en type spiseforstyrrelse.

Ortoreksi

Ortoreksi handler om å være opphengt i å spise sunn og ”rett” mat. Sykdommer starter som oftest med vanlig fokusering på ernæring, kost og matvaner. For noen blir det av overordnet betydning å spise riktig, hele tiden og uten ”utskeielser”. Det hele kan begynne uskyldig, som en måte å bekjempe sykdom på eller forbedre helsen generelt.  Fokuset kan derimot karakteriseres som sykelig når en starter å lage sitt eget bilde av hva som er sunt å spise (eller ikke sunt), lager egne dietter, regler og ritualer og starter å eliminere visse matvarer på grunn av selvdiagnotisering. Ortoreksi skiller seg fra de andre spiseforstyrrelsene Anorkesi og Bulimi ved at man ikke nødvendighvis ønsker å bli tynnest mulig, men sunnest mulig. Resultatet blir en så ekstem diett at kroppen vil mangle en rekke næringsstoffer – som jo er svært helseskadelig.

En med ortoreksi fokuserer ekstremt mye på kvaliteten på de matvarene han eller hun spiser, og ikke nødvendighvis bare på å minimere mengden. Maten skal feks. være ren, nyttig, økologisk, fettfri, sukkerfri, ha lav GI, ikke inneholde melk, gluten eller hvitt mel. Etter hvert vil hva du skal spise, hvor mye du skal spise og konsekvensene av å ”skeie ut” oppta en stadig større del av livet.

”Flink-pike”-syndrom

Det viser seg at det er de flinkeste, sprekeste og mest ressurssterke jentene som dominerer ortoreksi-statistikken. De er fremmadstormende, tilsynelatende ”vellykkede” og har allerede fra ungdommen av hatt et tempo og vaner som gjør de ekstra sårbare for denne type spiseforstyrrelse. Presset på å være slank, trent og lekker er stort og de bruker maten til å skape seg en identitet, bedre selvsikkerhet og høyere status. De spiser bare det sunneste som anbefales, unngår alt de mener er usunt – og trener stadig mer. For noen går mesteparten av tiden med til å planlegge hva de skal spise og hvordan de skal trene.

Overdrivelse av det riktige blir galt

Sunn mat ER godt for kroppen, det er ingen tvil om det. Men det skal også være rom for små utskeielser iblant, uten at man får dårlig samvittighet av det. Noen tar imidlertid sunnhetsbudskapet så inn over seg at de lar maten komme i veien for et godt liv.

Som ernæringsfysiolog synes jeg det selvfølgelig er viktig å informere om at det er fint å leve sunt og trene, men samtidig også signalisere at en godt kan unne seg et kakestykke i ny og ne. Ved å fokusere for hardt og restriktivt på å trene mye og unngå usunn mat, kan risikoen for å utvikle spiseforstyrrelser øke.

Jeg tror vi er mange som har et snev av en besettelse av å være sunne, friske, slanke og trente i oss, men det r viktig å vite at det alltid er en gylden middelvei…… Kjenner du deg godt igjen i flere av punktene nedenfor, kan du være i faresonen for å ha ortoreksi:

  • Er næringsinnholdet i maten viktigere enn smaken og matgleden?
  • Er du så opptatt av å spise sunt at du ikke kan spise ute?
  • Tenker du konstant på mat og planlegger neste måltid før du er ferdig med det forrige?
  • Unngår du matvarer som sukker, salt, alkohol, og kunstige tilsetningsstoffer?
  • Får du dårlig samvittighet og må «straffe» deg selv med for eksempel ekstra trening, om du spiser noe usunt?

Du kan også lese mer her og her


Posted in Diverse | Leave a comment

Kalorier på flaske

Nå er snart enda en helg overstått. Fredag og lørdag kveld som gjerne betyr kos og hygge eller fest og morro! For mange er en viktig ingrediens for en vellykket frdag eller lørdagskveld; alkohol!

Enten det er hjemme i sofaen, sosiale venne-lag eller ut på by`n så hører alkoholen ofte med, i større eller mindre grad og kvantum….

Jeg er ikke den som takker nei til hverken en fest eller en deilig drink (eller to eller tre…), men her kommer det noen festbremsende fakta:

I tillegg til mange helseskadelige effekter (som vi vel alle er klar over) har alkohol også effekt på vekten vår!

Alkohol inneholder 7 kcal pr gram. Dette er mer energi per gram enn karbohydrater og proteiner (som inneholder 4 kcal per gram hver), men mindre enn fett (9 kcal per gram).

Kroppen vår har ingen funksjoner for å lagre alkohol, så den må oksideres umiddelbart. Hvor lang tid kroppen bruker på å kvitte seg med alkoholen igjen kommer imidlertid ann på hvor fysisk aktiv du er. Det vil si at alkoholkonsentrasjonen i blodet vil synke raskere hvis du løper noen runder eller gjør litt styrketrening før du legger deg!

Hvis du inntar proteiner, karbohydrater og fett (som et måltid normalt sett består av) sammtidig som du inntar alkohol, vil alkoholen bli ”favoritisert” og forbrennes først. Det vil si at de andre næringsstoffene (særlig fett) vil bli lagret, og kan føre til økt positiv fettbalanse.

Alkohol har minst mettende effekt av protein, karbohydrat og fett, og vil ikke gi noe særlig metthetsfølelse eller ”ta opp plass” for annen mat. Det vil si at du kan fortsette og drikke alkohol selv om du er mett, og faktisk så kan alkohol til og med stimulere appetitten og gjøre deg sulten– som fører til at du spiser enda mer – og som igjen fører til et høyere kalori inntak.

Den største faren med alkohol i forhold til vekt er at man ikke tenker på at denne flytende vesken faktisk også inneholder kalorier akkurat som i maten vi spiser, og at det er så lett å få i seg store mengder på relativ kort tid. Det er lett å glemme etter drink nr 5……

Ta gjeren en fest, og kos deg med alkoholen, men vit at listet ovenfor er noen av grunnene til at i hvertfall alkohol og vektnedgang ikke hører helt sammen.

Og selvfølgelig – som alt annet: drikk med måte!

Posted in Fine Fakta, På vekta | Tagged , | 1 Comment

Lettere av lett-produkter?

Mange velger å holde seg til produkter som er merket ”lett”, ”light”, ”magert”, ”mindre fett” eller ”low-fat”. Ganske så forståelig synes jeg. Sosial- og Helsedepartementet anbefaler oss å velge de magre variantene av kjøtt- og melkeprodukter slik at vi på denne måten reduserer inntaket vårt av mettet fett, eller det ”farlige” fettet. I mange såkalte ”lett” produkter er det nettopp dette usunne fettet som er tatt bort, så det sier vel seg selv at dette burde være et naturlig valg – ihvertfall med hensyn til helsen og vekta?

Men, du kan faktisk bli lett lurt av ”light”!

Slike merkinger, som nevnt ovenfor, kan være missledende og skape en illusjon om at produktene inneholder færre kalorier. Studier viser også at inntak av lett-produkter faktisk får oss til å spise mer! Grunnene til dette er fordi vi tror vi kan spise mer av det lette produktet enn av den vanlige varianten og fordi vi har mindre dårlig samvittighet når vi spiser lett mat. Flere studier viser at lett-produkter fører til overspising , spesiellt blandt overvektige. Mange produkter merket med ”lett” spesifiserer ofte ikke porsjonsstørrelse, og vi som konsumere estimerer ofte mengden på en porsjon større når vi spiser lett-produkter. Det er vist at vår estimering av størrelsen på en porsjon kan variere med opp til 20%. Dette har mye å si for vårt matinntak – selv om vi velger de magre variantene!

Videre er det foreslått at skyld får oss til å velge lett-mat. Lav-fett-merking leder forbrukere til å spise mer fordi vi føler oss mindre skyldige og får mindre dårlig samvittighet når vi nyter maten.

Forbrukerrådet har funnet ut at lett-produkter riktig nok inneholder en del mindre fett (opptil 50% mindre), men trenger ikke nødvendighvis være et sunnt produkt likevel. Produktet kan fortssatt inneholde masse sukker og være fulle av kalorier.Dette er det jo viktig å være klar over!

Jeg tror likevel at noen lett-produkter kan være bedre enn de orginale, ikke bare med tanke på vekten, men også med tanke på forebygging av en rekke livsstilssykdommer hvorpå feks mettet fett er uheldig. Det er vel ikke noen tvil om at lettmelk er sunnere enn helmelk?

Fokuset burde være på den totale fettmengden og det totale kalori-inntaket i kosten. Så hvis ”lett” kan få deg til å ha et samlet inntak av fett på på under 30 energiprosent, som er det som er anbefalt,  er jo det vel og bra. Det gjelder bare å ikke la seg lure – det finnes ingen ”magisk” mat som du kan spise så mye du vil av!

Er du for eller imot lett-produkter? Er lettprodukter bare ”jukseprodukter” som smaker dårlig og får deg til å spise mer? Eller er lett mat veien til en sunnere kost?

Kilder:

Wansink, B. & Channon, P. (2006) Can low-fat nutrition labels lead to obesity? Journal of Marketing Research

Forbrukerportalen

Posted in På vekta, Spennende temaer | Tagged , , , | Leave a comment

Kroppssyn og kroppsidealer før og nå

Gjennom måten vi er på, kler oss på, beveger oss og bruker kroppen på, rett og slett gjenno vår fremtoning, forteller vi omverden noe om hvem vi er eller hvem vi gjerne vil være. Til en hver tid har vi oppfattet, tilstrebet og forsøkt å omdanne kroppen vår ut i fra tidens syn på hvordan kroppen ideelt sett burde se ut. Den tiden og kulturen vi lever i setter rammer for vårt kroppssyn.

Vår tids og kulturs kroppsdyrkelse kan minne om den som fant sted i Hellas for ca. 2.400 år siden. Grekerne speilte sine kropper selvglad i kunsten, akkurat som vi nå til dags speiler våres kroppslige idealer i reklame og motebilder. Grekerne dyrket og beundret menneskekroppen så mye, at også deres guder ble avbildet med ideale menneskekropper. De klassiske greske idealer gjennfinnes i nåtidens forestillinger om en perfekt kropp.

Gjennom medier og reklamer får vi vite hver dag hvordan den perfekte kropp ser ut. De kroppsidealer som mange streber mot, er ganske urealistiske og kun et fåtall kommer i nærheten av dette idealet.

Medienes fokusering på den perfekte, tynne, sportstrente kropp understøtter de kroppsidealene vi har i dag. Med en stadig økende opptatthet av kroppens utseende nærmer vi oss et kroppssyn som kan minne om det klassiske greske.

Dette gjelder for alle, menn såvel som kvinner. Idealer og verdier skifter, og selv om kroppen i utstrakt grad har mistet sin verdi i arbeidslivet, har den fått ny verdi, kanskje spesielt i vårt sosiale liv.

Vi har i vårt samfunn mange forskjellige måter å leve på og mange forskjellige livsstiler, men det er først og fremest kroppens yttre fremtoning vi alle tillegger betydning. Det har blitt med kroppen som instument vi markerer forskjellene, og derfor har ens yttre og ens kropps fremtreden blitt så viktig i dagens moderne samfunn. Kroppen og udseende spiller en større og større rolle for våres identitet og for andres oppfattelse av oss.

Menn og kvinner, unge og gamle arbeider derfor hardt for å skape seg et image ut fra presentationen av deres egen kropp. I dagens samfunn teller det på plussiden å ha en ungdommelig, slank og sportstrent kropp! Det har blitt et kompliment å være tynn. Å være tynn er et tegn på ”vellykkethet”, og er en faktor som gir sosial annerkjennelse.

Vi er alle en del av dette samfunnet og ”markedet”, og vi kan ikke tillate oss å bli sløve. Presset fra omverden og medier er massivt, og det kan dessverre få noen til å slå over i en alt for overdreven kroppsfiksering. Opptattheten av egen kropp kan i verste fall utvikle seg til en besettelse.

Så hvordan unngår vi dette, og hvordan kan vi forandre dagens ekstreme kroppssyn?

Vil dagens kroppsideal endre seg? Isåtilfelle, vil det endre seg til det bedre?

Er du selv med på å bidra til denne besettelsen av kropp og utseende i dagens samfunn, eller er dette i medienes makt alene?

På Facebook spurte om det beste komplimentet du kan få er “så tynn du har blitt”? Se kommentaren jeg har fått på dette.

Les også artikkel om hvordan tynn=vellykkethet her

Posted in Spennende temaer | Tagged , , , | 4 Comments

Morsmelk, erstatning like bra som egenprodusert?

Næringstoffene i morsmelk har en rekke positive helseeffekter, også utover de ernæringsmessige. Her ønsker jeg å ta et slag for ammingen!


Morsmelk inneholder først og femst vann, fett, proteiner og laktose (melkesukker). Morsmelkproduksjonen er dynamisk og nøye tilpasset barnets behov. Melken inneholder riktig mengde av alle næringsstoffer som er nødvendig for optimal vekst av barnet (med unntak av vitamin D), og proteinkonsentrasjonen er tilpasset barnets veksthastighet. Forskjellen mellom morsmelk og kumelk er stort sett at kumelk har høyere proteininnhold. Av alle pattedyrs melk, har menneskemelk lavest konsentrasjon av protein. Dette er fordi mennesker også har den laveste veksthastigheten.

I tillegg til alle de viktige vitaminene og minerealene har morsmelken det som kalles immunologiske egenskaper. Dette betyr at fordi det nyfødte barnets immunapparat er umodent, beskytter antistoffer (også kalt immunoglobiner) som kommer fra moren gjennom melken barnet mot infeksjoner til dets eget immunforsvar er utviklet. Dette er viktig for at barnet skal bli ”immun” overfor en rekke sykdommer, virus og bakterier.

Morsmelk bidrar også til utvikling av barnets eget immunsystem. Morsmelkens påvirkning bidrar til lavere forekomst av matvareallergi og infeksjonssykdommer (diarèsykodmmer, luftveisinfeksjoner, øreinfeksjoner og uringveisinfeksjoner).

Poppulasjonsbaserte studier har de seneste årene vist at morsmelkernæring tidlig i livet kan beskytte mot kardiovaskulære sykdommer senere i livet. Det er også funnet en sammenheng mellom inntak av morsmelk og redusert risiko for senere overvekt. Denne effekten er fortsatt uklar, men kan være knyttet til at proteinmengden og energiinntaket er lavere hos morsmelkernærte barn enn ikke-morsmelkernærte barn hvor det er vist en sammenheng mellom tidlig proteininntak og senere kroppsmasseindeks.Det høyere insulinnivået hos barn som ikke får morsmelk kan også gi en tidligere utvikling av fettceller, mens faktorer i morsmelken derimot hemmer deling av fettcceller.

Ammende barn har også vist seg å ha bedre mentale evner og litt bedre IQ enn ikke-ammende. En rekke flere positive effekkter er også funnet, men ikke enda tilstrekkelig dokumentert.

Det finnes altså mange gode grunner til, og argumenter for, å amme.

I fjor fant derimot forskere ved NTNU ut at amming ikke nødvendighvis var så bra som vi trodde. De fant ut at det de som ble ammet og hadde en mor som var i stand til å amme, hadde allerede hatt et optimalt liv inne i magen, og at det er dette som er det avgjørende for hvor friskt barnet blir videre i livet. Disse forskerne understreker likevel at de fleste studier konkluderer med at jo mer barn er ammet, jo sunnere er barna! Spørsmålet er vel bare hvorfor det er sånn?

Det er selfølgelig viktig å finne en måte vi kan unngå at de som sliter med å amme ikke skal gå rundt med dårlig samvittighet og stresse med at de gir barnet sitt en dårlig start på livet. Det er jo ikke alle forunnt å kunne amme.

Vi ser likevel at det er en del som velger bort det å amme. Mindre amming er mest vanlig hos for eksempel yngre kvinner, røykere, kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning, overvektige, der barn har lavere fødselsvekt og der barnet er født for tidlig. For disse barna er det kanskje desto viktig med alle de gunstige egenskapene til morsmelk. Det bør derfor fortsatt oppfordres til å amme, både her til lands og på verdensbasis.

I de landene i verden hvor underernæring er mest utbredt er det ikke utilstrekkelig matproduksjon som er den største utfordringen, men utilstrekkelig kunnskap om fordelene ved amming! I den fattige del av verden kan morsmelk (fullamming seks måneder, deretter delvis amming minst seks måneder til) gi 13 % færre dødsfall hos barn under fem år.

Også i vår del av verden vil den reduserte infeksjonsforekomsten som morsmelk gir gi økonomisk og helsemessig gevinst. I en undersøkelse anslås det at 720 dødsfall blandt spedbarn i USA kan unngås årlig ved økt brysternæring.

De siste årene har vi fått stadig mer kunnskap om morsmelk og amming. Mange positive egenskaper ved morsmelk er dokkumentert. Men vitenskapen utvikler seg, og stadig ny foskning blir gjort. Det som var sant for noen ti-år siden, trenger ikke være sant idag.

Men å si at erstatning er like bra som den egenproduserte vil vel aldri bli helt sant…..?

Kilder: Tidskrift for Den norske legeforening og Forskning.no

Posted in Barn og ernæring, Fine Fakta | Tagged , , , | Leave a comment

Slankende nyttårsforsetter

Godt nytt år!

Da er 2011 her, og nyttårsforsettene skal settes til livs. Nytt år og nye muligheter! En fin anledning til å starte ”på nytt”. Kanskej ikke idag, men på mandag, ja definitivt, på mandag skal det skje…..!

Hvem har vel ikke hatt som forsett å gå ned i vekt?  Mange nyttårsforsetter og ønsker for det nye året er i hverftall knyttet til kosthold og helse. Et klassisk nyttårsforsett er at man skal spise mindre og sunnere og trene mer. Målet er å kutte gamle uvaner og/eller etablere nye sunne vaner for oppnå bedere livskvalitet, fysisk og psykisk; en lettere og friskere kropp, eller bedre selvbilde og selvtillitt.

Å gå ned i vekt kan for mange være et riktig steg mot en sunnere livsstil og bedre helse, men den største feilen de fleste gjør er at de ønsker å gå ned mye i vekt på kort tid. Det er dessverre ofte dømt til å misslykkes! En varig vektreduksjon oppnås best ved en gradvis endring av livsstilen over lenger tid. Kjedelig, men sant! Her er det forbedreing av kostholdet, lavere energiinntak enn energiforbruk og mer fysisk aktivitet som gjelder! Altså ikke noe ”hokus pokus”. Tror kanskje de fleste er klar over dette, men hvorfor hender det så ofte at vi misslykkes med våre nyttårsoforsetter eller mål for det kommende året?

Her er noen grunner til at jeg tror det kan gå galt:

-          Urealistiske mål. Du tenker at alt skal endres og forbedres på èn gang. Du ønsker å se resultater raskt og blir utålmodig eller gir opp når de lar vente på seg. Det er utrolig demotiverende å sette seg for høye mål, og ikke klare å oppnå dem.

-          Målene er for vage. Du har ikke satt noen klare rammer for hvordan du for eksempel vil gå ned i vekt eller øke aktivitetsnivået ditt.

-           Du starter for hardt ut. Du er så veldig motivert for endring og klar for en ny start, men atferden din må endres over tid for å ikke miste motivasjonen.

-          Du ønsker det ikke sterkt nok.

Her er noen tips for å lykkes:

-          Skriv ned nyttårsforsettet eller målet ditt. Eller fortell om det til andre. Det gjør det litt mer forpliktende.

-          Sett realistiske mål. Her er det viktig å finne mål som er riktige for deg og oppnåelige innen en visst perspektiv.

-          Målet må defineres konkret! Jo mer konkret målet ditt er, jo mer forpliktende å lettere å oppnå blir det.

-          Indre motivasjon er viktig. Det skal være ditt ønske om en lavere vekt eller en sunnere kropp, og ikke noen andres ønke for deg.

-          Sett delmål.

-          Finn ut hva som har gått galt før. Hvordan kan du unngå at det går galt denne gangen også?

-          Finn noen som kan motivere deg og støtte deg.

-          Ta tiden til hjelp. En vektnedgang på 1-3 kg i månden, og ikke mer enn 0,5kg i uka, er å anbefale.

-          Kartlegg matvanene dine for å bedre kunne se hva som bør endres. Før foreksempel en kostholdsdagbok.

-          Finn mat og aktivitetsvaner som du trives med og kan leve godt med!

Jeg har ihvertfall som nyttårsforsett, i år også, å leve litt sunnere og trene enda mer i året som kommer. Kommer ikke utenom…..

Hva er ditt nyttårsforsett, og har du en strategi for hvordan du skal oppnå målene dine? Hadde vært spennende å høre!

Posted in På vekta | Tagged , , | Leave a comment

Er julen tiden for å spise sunt?

Juletid = kosetid og spisetid. Det er jo sånn, at i julen skal vi kose oss, og maten er et sentralt tema. Mye av julen er basert kun på mat og matens gleder.  Julemat, julekaker og julegodter er rett og slett en stor del av våre tradisjoner og kultur. Hva hadde vel julen vært uten ribbe og svor for mange, eller marispangrisen, peppekaker, gløgg og riskrem? Hadde ikke ett hvert selskap eller familesammenkomst i julen manglet noe om vi ikke skulle samles rundt måltidet? Nei, julematen råkker man ikke ved! Eller…..?

Hva med alt det mettede fettet, saltet, rafinerte sukkeret og alkoholen? Det er jo et gjennomgående tema at vi alle har lett for å putte på noen ekstra kilo i løpet av julen.

Hvert år kan vi lese tips og råd i avisene og fra kostholdseksperter om hvordan du kan spise sunt og magert og unngå å legge på deg  i julen. Rådene er å holde seg unna alt det fete og salte og sukkersøte. I steden burde man spise mer grønnsaker og magert kjøtt, og holde seg til frukt og nøtter isteden for konfekt og marsipan. –Og husk det er mye kalorier i alkohol, så prøv og begrens deg! Hvis du også klarer å spise mindre porsjoner og ikke overspise, ja da kan du kose deg med god samvittighet!

Som kommende ernæringsfysiolog burde vel dette også være mine råd for en sunnere juletid – men hallo! Det er jo dette vi driver og maser om hele resten av året også…. Jeg synes at i julen skal det være lov å ”skjeie ut” litt. Hvem har vel lyst til å sitte å spise gulerøtter og mandariner hele julen? Er ikke selve julematen og all julebaksten noe av det vi gleder oss til? Nei, mitt råd er å spise og kose seg i julen.

Men – jeg sier dermed ikke at det er bare å frotse i alle usunne saker allerede fra slutten av oktober, når den første julemarsipanen kommer i butikken, til når kakerestene tar slutt langt ut i januar! Noen begrensninger skal det vel rådes til. Gilde burde starte 24. desember og avsluttes 1. januar!  For de overflødige kilo vi har som nyttårsforsett å miste, stammer ikke alene fra julematen. Vi vet jo alle det man sier om at det er ikke det du spiser mellom jul og nyttår, men mellom nyttår og jul som utgjør de store forskjellene.

Så heller enn å bidra til dårlig samvittighet fordi vi spiser for mye og usunt i julen, vil jeg prøve å motivere til en litt mer aktiv juleuke. Litt bevegelse i løpet av fridagene vil være med til å skape balanse i kroppens energiregnskap. Det vil si; trener man litt mer kan man spise litt mer.

Kanskje kan man få inn en liten tur før julelunsjen? Dra på skitur, skøytebanen eller i akebakken med familien? Hva med en morsom selskapslek så man må bevege seg i litt i løpet av familiemiddagen? Eller rett og slett kle på seg og spasere til et selskap, hvis man skal i det. Så kan man kan sette seg og spise med god samvittighet etterpå!

Hva synes du? Er julen en tid for utskeielser – eller burde denne tiden ikke være noe unntak for en sunn livssil?

Se også denne artikkelen i VG som handler om at fråtsing ikke nødvendighvis gir vektoppgang.

Posted in Diverse, På vekta | Tagged , , , , , | 2 Comments